Hva feriepengegrunnlaget egentlig er
Feriepengegrunnlaget er ikke et tilfeldig juni-tall og heller ikke bare det du tjener i en vanlig måned. Det er opptjeningsgrunnlaget fra året før, slik arbeidsgiver faktisk har beregnet det. Når du legger inn grunnlaget i kalkulatoren, forsøker du derfor å speile det samme beløpet arbeidsgiver bygger ferieoppgjøret på.
Den enkle formelen
Når grunnlaget først er riktig, er resten enkelt: feriepengegrunnlag multiplisert med riktig prosentsats. Derfor er det ofte mer nyttig å kontrollere grunnlaget enn å stirre seg blind på det endelige juni-beløpet.
| Steg | Hva du ser etter |
|---|---|
| 1. Finn grunnlaget | Se hvilket feriepengegrunnlag arbeidsgiver faktisk bruker. |
| 2. Finn satsen | Avklar om du ligger på 10,2 %, 12 %, 12,5 % eller 14,3 %. |
| 3. Tolke juni | Sammenlign feriepenger, trekk for ferie og vanlig lønn i samme bilde. |
Hva folk ofte glemmer når de sjekker grunnlaget
- De sammenligner med nåværende lønn i stedet for opptjeningsåret.
- De antar at alle variable tillegg automatisk er med.
- De blander sammen feriepengegrunnlag og faktisk juniutbetaling.
- De ser ikke at permisjon, sykemelding, deltid eller jobbskifte har endret opptjeningsåret.
Vanlige poster som bør kontrolleres
For de fleste er fast lønn et greit utgangspunkt. Det som skaper usikkerhet er ofte bonus, provisjon, overtid, skift- eller turnustillegg og andre variable elementer. Hvis juni ser svakere eller sterkere ut enn du forventet, er det ofte disse postene du bør undersøke først.
Eksempel: hvorfor to personer med lik månedslønn kan få ulike feriepenger
To personer kan ha omtrent samme lønn i dag, men helt ulikt feriepengegrunnlag fra i fjor. Den ene kan ha hatt mye bonus eller overtid, den andre kan ha vært i permisjon eller jobbet deltid. Da er det normalt at feriepengene også blir forskjellige, selv om månedslønnen ser lik ut nå.
Når grunnlaget ofte blir mindre intuitivt
- Når du har byttet jobb i løpet av opptjeningsåret.
- Når du har hatt perioder med sykemelding eller foreldrepermisjon.
- Når du har gått opp eller ned i stilling.
- Når året inneholdt mye bonus, provisjon eller andre variable tillegg.
- Når NAV-ytelser har vært en del av bildet.
Hva du bør bruke som kontrollgrunnlag
Det beste er å starte med sammenstillingen eller årsoppgaven fra arbeidsgiver og se hvilket grunnlag som faktisk er brukt. Deretter kan du bruke kalkulatoren til å kontrollere om satsen og størrelsesordenen virker rimelig. Først etter det gir det mening å diskutere om selve juniutbetalingen ser feil ut.
Praktisk tommelfingerregel
Hvis du ikke forstår juni, gå bakover i denne rekkefølgen: først feriepenger og trekk for ferie, deretter satsen, og til slutt feriepengegrunnlaget. I praksis er det ofte grunnlaget som forklarer mest.
Les videre
Vil du ha en kortere forklaring på selve begrepet, se hva feriepengegrunnlag er. Hvis du vil gå videre derfra, les også slik regner vi, hvordan lese lønnsslippen i juni, trekk for ferie i juni og 12 % eller 10,2 %.
Vanlige spørsmål
Hva inngår i feriepengegrunnlaget?
Feriepengegrunnlaget er summen av lønn og opptjeningsberettigede tillegg fra opptjeningsåret (fjoråret). Dette inkluderer fast lønn, overtid, bonus og provisjon. Det inkluderer normalt ikke sykepenger fra NAV, dagpenger, feriepenger fra forrige år, eller utgiftsgodtgjørelser.
Hva er opptjeningsåret?
Opptjeningsåret er kalenderåret forut for det ferieåret der feriepengene utbetales. Feriepengene du får i 2026 er altså basert på inntekten fra 2025. Inntekten du tjener nå (i 2026) legger grunnlaget for feriepengene du får i 2027.
Kan feriepengegrunnlaget variere mellom to ansatte med samme lønn?
Ja. Grunnlaget avhenger av hva man faktisk tjente i opptjeningsåret. To ansatte med lik nåværende lønn kan ha forskjellig grunnlag hvis den ene hadde sykemelding, deltid, permisjon eller jobbet i en annen stillingsprosent i fjor.