Spørsmål og svar
Oppdatert mai 2026
Svar på de vanligste spørsmålene om feriepenger, organisert etter tema. For dypere forklaringer er hvert spørsmål lenket til en egen guide.
Feriepenger er penger du har tjent opp for å kompensere for lønnsbortfall når du tar ferie. De tjenes opp i opptjeningsåret (fjoråret) og utbetales vanligvis i juni. De er ikke en ekstra bonus, men en erstatning for lønn i ferieperioden.
Feriepengegrunnlaget er den totale inntekten fra opptjeningsåret som arbeidsgiver bruker som grunnlag for å beregne feriepengene. Det er bruttoinntekt — altså lønn og tillegg før skatt. Feriepenger utbetalt i opptjeningsåret skal ikke telles med igjen.
Les mer om feriepengegrunnlag →De fleste får feriepenger utbetalt i juni 2026, men datoen varierer mellom arbeidsgivere. Mange offentlige og store private arbeidsgivere betaler rundt 12. juni. Kontroller med din arbeidsgiver for eksakt dato.
Se detaljer om utbetalingstidspunkt →Nei. Feriepenger er skattepliktig inntekt på linje med lønn. At det ikke trekkes skatt direkte i juni hos mange arbeidsgivere betyr bare at skattetrekket er fordelt over de andre lønnsutbetalingene i året.
Les mer om skatt på feriepenger →Lovens minstekrav er 10,2 %. Har du avtalefestet femte ferieuke, er 12 % vanlig. Er du over 60 år, er satsene 12,5 % (uten femte ferieuke) eller 14,3 % (med femte ferieuke). Sjekk arbeidsavtalen eller tariffavtalen din for nøyaktig sats.
Se forklaring på alle fire satser →10,2 % er lovens minstesats (ferieloven § 10). Den gjelder for arbeidstakere med fire uker og én dag ferie — det vil si de som ikke har avtalefestet femte ferieuke.
12 % er vanlig for arbeidstakere med avtalefestet femte ferieuke. Dette gjelder mange funksjonærer og ansatte i bedrifter som følger tariffavtaler med fem uker ferie.
12,5 % gjelder for arbeidstakere over 60 år som har én ekstra ferieuke, men ikke femte ferieuke i tariffavtale. 14,3 % gjelder for arbeidstakere over 60 år som har både ekstrauka og femte ferieuke.
Mange arbeidsgivere utbetaler feriepenger samlet i juni og trekker samtidig for ferie. Resultatet er at juniutbetalingen inneholder både opptjente feriepenger og et trekk for feriedagene — og ofte ingen vanlig lønn. Det er normalt at juni ser uvanlig høy eller lav ut.
Les om trekk for ferie i juni →Trekk for ferie er det arbeidsgiver trekker i lønn for feriedagene du tar ut. Normalt: dagslønnen din × antall feriedager. For 25 virkedager med en dagslønnsrate på 2 000 kr er trekket 50 000 kr. Feriepengene er ment å dekke dette trekket.
Les mer om trekk for ferie →Se etter tre poster: feriepenger (opptjent beløp), trekk for ferie (negativ post for feriedager), og eventuelt vanlig lønn for dager du har jobbet. Nettoutbetalingen er summen av disse. Er du usikker, sammenlign med brutto-linjen.
Les guide om juni-lønnsslippen →Feriepenger opptjent hos gammel arbeidsgiver utbetales normalt ved fratreden. Hos ny arbeidsgiver begynner du å tjene opp fra første lønnsutbetaling. Du kan ha rett til feriepenger fra begge arbeidsgivere.
Les mer om jobbskifte og feriepenger →Ja. Perioder med sykemelding kan redusere feriepengegrunnlaget fordi sykepenger fra NAV normalt ikke inngår i feriepengebetaling fra arbeidsgiver. Se lønnsslippene fra opptjeningsåret for å kontrollere hva som faktisk ble inkludert.
Les om sykemelding og feriepenger →Foreldrepengene fra NAV er opptjeningsgrunnlag for feriepenger fra NAV, ikke fra arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere betaler full lønn i permisjon — da inngår det i grunnlaget. Arbeidsgivers praksis varierer, så sjekk arbeidsavtalen.
Les om foreldrepermisjon og feriepenger →Ja. Alle arbeidstakere har rett på feriepenger uavhengig av stillingsprosent. Grunnlaget beregnes av den faktiske inntekten fra opptjeningsåret, som naturlig nok er lavere ved deltid enn heltid.
Les om deltid og feriepenger →NAV betaler feriepenger av dagpenger du mottok forrige år. De utbetales normalt i mai. AAP gir ikke rett til feriepenger. Hvis du gikk fra dagpenger til jobb midt i opptjeningsåret, kan du ha opptjening fra begge.
Les om feriepenger og NAV-ytelser →Feriepenger og sluttpakke er to separate ting. Opptjente feriepenger skal alltid utbetales uavhengig av sluttpakken. Sluttpakken i seg selv er ikke feriepengeopptjenende — den er normalt en engangskompensasjon, ikke lønn i juridisk forstand. Sjekk alltid at sluttoppgjøret skiller de to tydelig.
Les om sluttpakke og feriepenger →Nei, ikke fra ferieloven. Frilansere og ENK-eiere har ingen lovfestet rett til feriepenger. Du må selv sette av penger til ferie. Jobber du som ansatt i eget AS, er du formelt en arbeidstaker og har da samme rettigheter som andre ansatte.
Les om feriepenger for frilansere og selvstendig næringsdrivende →Pensjonister som også jobber som arbeidstakere, tjener opp feriepenger på vanlig måte av lønnen. Selve alderspensjonen fra NAV eller tjenestepensjon gir ikke rett til feriepenger. Det avgjørende er om du er registrert som arbeidstaker hos en arbeidsgiver.
Les om feriepenger og pensjon →Det finnes ingen lovfestet rett til å få feriepengene utbetalt som forskudd. Ferieloven § 11 bestemmer at feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien — ikke nødvendigvis en uke i forveien. Arbeidsgiver kan avslå en forespørsel om forskudd.
Les om feriepenger og forskudd →Ferieloven (1988) er den norske loven som regulerer arbeidstakeres rett til ferie og feriepenger. Den fastsetter minimum feriedager (25 virkedager), feriepengesatser (minst 10,2 %), utbetalingstidspunkt og arbeidsgivers plikter. Loven er en minimumslov — den kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker.
Les om ferielovens viktigste regler →Ja. Fra det kalenderåret du fyller 60 år gir ferieloven rett til en ekstra ferieuke (6 virkedager). Arbeidsgiver dekker 4 av disse dagene; de 2 siste dekkes av egne feriepenger. Feriepengesatsen øker til 12,5 % (eller 14,3 % med femte ferieuke).
Les om ekstra ferieuke etter 60 år →Ja, men med begrensninger. Arbeidsgiver kan fastsette ferie innenfor lovens rammer, men skal drøfte tidspunktet med deg i god tid. Du har rett til tre uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni–30. september, og én uke utenfor denne perioden.
Les mer om ferieloven →Fast lønn og de fleste variable tillegg som overtid, skift- og turnustillegg, bonus og provisjon inngår normalt. Det som ikke skal med: rene utgiftsgodtgjørelser (diett, reise, representasjon) og feriepenger som allerede ble utbetalt i opptjeningsåret.
Brutto. Feriepenger beregnes av lønn og tillegg før skattetrekk. Du legger inn bruttobeløpet i kalkulatoren.
Regn ut med formelen: feriepengegrunnlag × feriepengesats. Har du et grunnlag på 650 000 kr og sats på 12 %, blir feriepengene 78 000 kr. Bruk kalkulatoren på feriepengekalkulator.no for et raskt estimat.
Et grovt estimat er månedslønn × 12 for et fullt opptjeningsår. Legg til bonus eller overtid som normalt inngår. Det eksakte grunnlaget finner du i sammenstillingen (årsoppgaven) fra arbeidsgiver, som vanligvis er tilgjengelig i januar.
Ikke funnet svaret?
Kalkulatoren hjelper deg å beregne feriepenger og juniutbetaling. Guidene gir dypere forklaringer på de vanligste situasjonene.